Vi trenger håpet

Det er oktober og rosa måned. Det er også kvelden før ny kreftkontrolltime. Sånt blir det mye tanker av. Og følelser. All fornuft sier at jeg ikke trenger være redd, men redsel er ikke fornuftige greier. Det sitter i margen. Der har den bitt seg hardt fast i hele dag. Kjevene er helt ømme av bitingen. Sånt blir det ikke mye ord av. Heldigvis er jeg heldig. Jeg er heldig som ikke trenger ord for å få uttrykt følelser. I dag kom følelsene ut via en pensel, og sånn på tampen dukket ordene frem også. Rammet inn i den hvite firkanten sånn at jeg har litt kontroll på dem. Uleselig for deg, meningsfulle for meg. Der i bokstavkaoset står historien min. Den starter merkelig nok med ordene "Jeg er heldig". Jeg ER heldig. I morra er jeg så heldig at jeg får møte en fantastisk dyktig kreftlege som ikke bare tar seg tid til å se på blodprøver og kjenne etter kuler, men som bruker minst like mye tid på å både småprate og ha fokus på håpet og fine ting. Jeg ER heldig som bor i Norge når jeg var så uheldig å bli syk. Så, om rosa sløyfer, oktober måned og kreftkontrolltime er kraftkost å fordøye, vil jeg være med og løfte frem fokuset på brystkreftforeningens viktige arbeid. Vi trenger håpet. 

https://kreftforeningen.no/rosasloyfe/

Life is tricky, baby...

Nok et maleri fra fredagens kreative kaos med Heike. Her mistet jeg helt tellingen med hvor mange lag det er med maling... Lærte den hårde veg at India Ink er lurt til å spare til det øverste laget, for det spiser seg igjennom flere lag med maling. Noterer meg det til neste bilde... 

Også her legger jeg ved bilde av det første laget - sånn just for skøy :) 

Bloom, baby, bloom.

Jeg har nettopp hatt besøk av Heike, og det gir alltid godt påfyll på flere plan. Gode samtaler, rusleturer, latter og kreative sprell. Denne gangen lot vi kortlagingen ligge og kastet oss ut i lek og moro med pensler og maling. Collage og lag-på-lag-på-lag med maling, mye frustrasjon, minst like mye konsentrasjon og definitivt mye eksperimentering. Jeg har lenge hatt lyst til å male bilder hvor jeg har fokus på flytende, lekne og "tilfeldige" overganger mellom fargene og elementene, og ikke så stilistisk og detaljert som jeg vanligvis bruker. Men, gosj - det er tusen ganger vanskeligere å være fri og leken i strøket! Det var virkelig en prosess i å gi slipp på både forestillinger, tanker og vaner, for det er sykt lett å ramle ut av det intuitive og over i det kontrollerte. Og når man jobber lagvis, så er det vanskelig å gi slipp på de tidligere lagene og stole på at det dukker opp noe nytt som kan være minst like bra. Jepp - maleprosessen er en miniutgave av livet... 

Helt nederst i dette innlegget ser du hvordan bildet så ut etter det første laget. Det skjedde mye på veien, som du ser. 

"...og i det at kunne nynne selv om livet falder langt."

Jeg hadde nesten glemt hvor godt det er å få tanker og følelser ned og ut i form og farger. Noen dager fylles jeg av intenst dype hjertesukk og de kommer uten forvarsel og uten noen konkret grunn. Det er bare sånn at livet mitt tydeligvis har behov for å ta et dypt sukk. Men disse dype sukkene har en tendens til å både lamme meg og gjøre noe med humøret. Jeg tror det er sorg som presser på - og det er helt greit. Ja, helt naturlig. De fleste av oss har noe vi sørger over og noen ganger må sorgen luftes. 

Jeg tok frem en av collagebakgrunnene mine og kjente at alle de glade fargene trengte dybde i dag og slik fikk sorgen ta plass uten å lamme meg. Og teksten som jeg hadde spart på, ga bildet mitt enda en dimensjon. For det er noe i det å tillate seg selv å nynne litt selv om dagene kan være tunge. Jeg fylte kontoret med musikk for sjelen og tenker at musikken har malt seg inn i bildet som en nerve.  

Maleri i prosess... Stas!

Det er lenge siden jeg malte bilder. Nå har jeg funnet frem igjen malesaker og prøvd meg på litt lek og moro. Ja, for det er det dette skal være - kun lek og moro. Jeg tester teknikker, prøver ut fargekombinasjoner, klipper, limer, skribler, stempler... Og koser meg! Nå sier jeg at bildet over her er ferdig. Det er malt på lerret i størrelsen 30 x 40 cm. 

Teksten sier: 

"dette fikser du 

ett skritt av gangen"

Slik så bildet ut etter at lag 1 var ferdig:

Så ville jeg ha et lag med collageelementer:

(Og plutselig passet bildet best i liggende format... Men som du så på det ferdige bildet, ble det (i siste sekund omtrent) i stående format likevel. Jeg fikk assosiasjoner i bildet som gjorde at det bare måtte være stående. Så jeg rev av den pålimte teksten og limte den på på nytt - riktig vei.) 

Collage - "Potential"

"Consult not your fears but your hopes and your dreams. 
Think not about your frustrations, but about your unfulfilled potential. Concern yourself not with what you tried and failed in, but with what it is still possible for you to do."

Pope John XXIII

Consult not your fears but your hopes and your dreams. Think not about your frustrations, but about your unfulfilled potential. Concern yourself not with what you tried and failed in, but with what it is still possible for you to do. Pope John XXIII
Read more at http://www.brainyquote.com/quotes/keywords/potential.html#4wSPlZhxtEP7pR16.99

Go with your heart

Faith that it's not always in your hands or things don't always go the way you planned, but you have to have faith that there is a plan for you, and you must follow your heart and believe in yourself no matter what.
Martina McBride 

Believe

... but most of all BELIEVE. 

Wish you all a great weekend ♥

Create With Joy

 

Det har vært tørke på den kreative fronten i lang tid nå. Jeg lager litt i ny og ne, men får liksom ikke flyten... Alt for ofte har tanken streifet meg at jeg kanskje bare må innse at det ikke er kunst jeg skal jobbe med. Jeg får det jo liksom ikke til lenger. I alle fall ikke sånn som jeg ser det for meg at jeg skulle fått det til. Kursene jeg er med på på nettet, blir liggende uåpnet, og det frister ikke å åpne dem heller. Jeg blir bare lei meg for at jeg ikke kjenner den gode kriblingen lenger. Eller nyter å være i flow og skape noe som gjør en forskjell, for å bruke store ord. Og så dukket denne videoen opp - linket av Mindy Lacefield, som er en av de jeg tar en nettkurs hos nå:

... og her sitter jeg og kjenner at det hun sier er så sant. At det å skape kunst (eller noe som berører andre) handler om å være heldig. Heldig i den forstand at av og til er det et eller annet som streifer oss og gir oss noe som andre trenger. Og resten av det vi skaper, er noe vi gjør fordi vi må, fordi vi har en trang til å skape, og fordi det å skape gjør oss godt. 

Så, i dag la jeg bort den hemmende tanken om at det jeg lager må være unikt eller spesielt. Tilbake sto trangen - og vissheten om at dette gjør meg godt. "We just have to show up." Ikke få panikk over manglende skaperkraft, men møte opp og gjøre jobben vår. Kommer det magiske gullstøvet svevende, så er jeg i alle fall på plass til å fange det!

Feather Girl

Jommen ble det nok et lag på det berømmelige lag-på-lag-bildet mitt. Jeg øver og øver, og plutselig dukket det frem en liten indianerjente midt i fargeflommen... Så får vi se hvor lenge hun blir værende, eller om det dukker opp enda et lag på bildet :) 

...

This painting has more than 10 layers of paint...! I usually don't paint any bigger than Lettersize/A4, but this canvas is 50 x 50 cm. That's H U G E for a girl like me. So I've tried, and tried, and tried again... and last night the painting transformed into a Mindyinspired Feather Girl. I'm not quite sure if she stays this way or if I'll cover it all with a new layer. Time will show :)

True Free Spirit - a one year class

I'm searching for inspiration all over nowadays. So longing for creative flow. I've joined a one-year-class hosted by Mindy Lacefield. She makes the prettiest art. Love her way of painting faces. The picture above is my very first attempt - in many ways a copy of her painting, but with som Åshild-touches here and there... This is my Art Fairy.