Gode ord - 24. dag i advent 2017

ORD:

UNDRING & MAGI

Så er den her - den store juledagen som vi har hatt nedtelling til så lenge, og jeg kjenner at jeg skulle så inderlig ønske at jeg var barn igjen akkurat i dag. Våkne tidlig og veldig spent på om nissen har vært på besøk for å fylle opp julestrømpene som jeg hang utenfor rommet når jeg la meg kvelden før (og inderlig håpe at det ikke var moroklumpnissen som kom, han som besøkte brodern et år og la en haug med gulrøtter i sokken...!). Heldigvis er det stort sett go'nissen som kommer, så med stjerner i blikket og vann i munnen kan jeg smilende konstatere at jo, jommen har det vært magi på ferde i natt. Og det magiske viser seg igjen i Tre nøtter til Askepott, som selvsagt hører med mens julesokken tømmes bit for bit. Og jeg glemte jo helt magien i å komme inn i stua til et pynta juletre! Og for ikke snakke om alle pakkene som flommer under det... Og det merkverdige underet som gjentar seg hvert år: mandelen som aldri havner i skåla til noen av de voksne! Snakk om å ha uflaks, a - år etter år! Så kle på seg mye og varme vinterklær, gå ut i glitrende magisk vintervær og finne vei til kirka og den spesielle stemninga der med lys, orgelmusikk og en haug mennesker som syns at denne timen hører med til dagens undring og magi. Og så - endelig - komme hjem til en svett mamma som stresser med å få både sprø svor, poteter og grønnsaker ferdig samtidig, i tillegg til å velte den hjemmelagede karamellpuddingen forsiktig over på serveringsfatet - og huset lukter fantastisk av både middag, stearinos, gran og forventninger. Når den eviglange middagen endelig er ferdig, bordet er ryddet og far i huset har fått middagsluren sin - DA eksploderer magien! For pakke etter pakke er fulle av ønskelisteting og overraskelser og noen sokker og underbukser... Alt for mye for et forventningsfullt småtroll som spinner ellevillt rundt mens både lykke og sukker bobler i hver eneste celle i kroppen helt til alt går tomt og jeg siger sammen i fanget på en av de jeg i voksen alder skal takke varmt for barndommens magi. For det er fint å avslutte en magiens dag med det største under av alt: kjærligheten. 

Takk for følget gjennom advent 

- og god jul til hver og en av dere. 

Kalenderens siste gave er en bokvariant av fjorårets adventskalender - og Pingu som også syns det er magisk med julaften.

Vil du være med i trekningen av dagens gave, må du legge igjen noen ord enten her i bloggen eller i innlegget på Facebook.

Gode ord - 23. dag i advent 2017

ORD:

RAUSHET

Ååå, dette er et av mine favorittord! Jeg elsker raushet! Jeg elsker mennesker med lange, åpne armer som strekker seg ut og rommer, som favner, holder om og ser meg med alt jeg måtte komme med. Sånne mennesker er fantastiske. For meg er ikke raushet synonymt med å gi. Raushet handler like mye om hva vi våger å ta i mot. (Så for at det ikke skal bli mulig å misforstå meg, så handler raushet for meg overhode ikke om materielle ting - om å ta på seg spanderbuksene og strø om seg med penger og gaver. For all del, vær gjerne sjenerøs - det er fint det, men hold det unna det fine ordet mitt raushet!) 

Raushet er omtanke i møte med andre, men også i møte med oss selv. Det er tusen ganger enklere å være raus i møte med andre enn i møte med oss selv, spør du meg. Vi er ufattelig strenge med oss selv og har helt andre regler enn vi ville møtt en venn med. Det er ikke særlig raust. Raushet er kjærlighet. Et raust menneske har så stort hjerte at det har plass til mange og mye. Et raust menneske er så raust at det aksepterer også mine dårlige sider, mine feil og mangler. Ikke sånn å forstå at et raust menneske skal svelge alt, enten det er godt eller dårlig, men et raust menneske vet at vi er bare mennesker - på godt og vondt, og aksepterer det. Rause mennesker tåler sterke følelser. De gliser når jeg gapskratter og holder om når jeg hulker og snørrer. Rause mennesker næres av mangfold. De fryder seg over å møte hele spekteret av livet. Og de byr på seg selv. Altså, de er ikke bare et åpent mottak, men de er selv aktive aktører i hverdagen. De våger å være seg selv - og gir derfor mennesker rundt seg en trygghet på at de kan våge det samme. Sa jeg at jeg elsker raushet? 

Jeg vet at det høres ut som at rause mennesker er en gjeng supermennesker, for det er litt av en remse med kvaliteter jeg har listet opp. Og det er en viss kjerne av sannhet i nettopp det - det ER supermennesker. Men heldigvis og takk og pris trenger vi ikke være supre som i suverene og feilfrie for å være rause. Det holder i massevis at vi prøver hver dag, og er rause nok til å reise oss selv opp igjen når vi ikke klarte å møte oss selv eller andre med raushet. For rause mennesker tar like mange magaplask som alle andre (ja, kanskje enda flere, for de våger når vi andre kjører safe...). Nøkkelen ligger kanskje i det å ha trygghet i seg selv? 

Dagens Pingu ble til i møte med et raust menneske på en dag hvor jeg var milevis unna å være raus i møte med meg selv. 

Dagens gave er en selvlaget oppskriftsbok som du kan fylle med dine rauseste oppskrifter. 

For å bli med i trekningen av dagens gave, må du legge igjen noen ord her i bloggen, eller i innlegget på Facebook. 

Gode ord - 22. dag i advent 2017

ORD:

FRED, HJERTERO, HJERTEFRED
& FLØYELSFØLELSE

Denne fine rekken av hvilepulsord hadde kanskje passet best på julaften, hvor roen liksom skal senke seg etter flere uker med travle dager, men jeg trenger dem i dag og er så glad for at de kommer akkurat nå. Jeg har ikke lyst til å være helt oppkavet eller totalt utslitt når julaften kommer. Nei, da vil jeg ha overskudd nok til å klare være tilstede og nyte øyeblikkene. Så, hei hei - la oss ta oss litt tid til å være i ro og fred i dag. I alle fall en liten stund. Noen minutter av dagen hvor vi gir oss selv rom for å finne nettopp ro. Jeg vet ikke hvordan du gjør det, men jeg vet at for meg er det ro og fred når jeg tenner noen lys, setter på en rolig jule-CD og finner meg en god bok med ord som senker pulsen og får meg til å smile. Fløyelsefølelse. Ja, sånn kjennes det. Noen minutter hvor jeg ikke trenger å streve eller prestere, men bare flyte med - som fløyel. 

Dagens gave er diktboka "Ren poesi" - som passer perfekt for dager som dette. Små, korte dikt mettet med både fred, ro og litt snert. Pingu gleder seg til å pynte juletreet i morra, og bruker dagens hvilepulsøyeblikk til å være tilstede og nyte den gode forventningen. 

Gode ord - 21. dag i advent 2017

ORD:

OMSORG & OMTANKE

I dagens luke låner jeg ordene til Jan Erik Vold. De sier det jeg har lyst til å si. Ta vare på hverandre - vi trenger hverandre. 

TA VARE

på vennene ta VARE
på vennligheten, vis gjerne
litt selv om du kan, dagen er blå
og dagen er grønn, dagen
er hvit – det er ikke annet
enn livet det her, vi er alle borte – nå
eller om litt, take it easy menneske
but take it, det er ikke
annet enn virkelighet
vet du, snart er 101 inne snart
er 101 ute – jeg sier:
vennlighet varer lenger, ta VARE
på vennligheten, ta VARE
på vennene – HEI HEI! ta nå
vare på hverandre.

Jan Erik Vold

Dagens gave er en søt bok med gode ord om takknemlighet i møte med omsorg og omtanke, og så er jeg så glad for å kunne gi bort et vakkert smykke laget av Kim Bjørvig (Kimmeline). Jeg syns det passer så fint akkurat i dag, med sommerfuglen som kommer og den gylne kimen av håp og liv og varme. Og så måtte jo omsorgs-Pingu få være med også. 

Vil du være med i trekningen om dagens gave, må du legge igjen noen ord her i bloggen, eller i innlegget på Facebook. 

Gode ord - 20. dag i advent 2017

ORD:

TILHØRIGHET, HVERANDRE, RELASJONER, INKLUDERENDE, FAMILIE & FOSTERHJEM

For en rekke med ord! Det ene griper mykt det andre i handa og så står de der så flotte i flokk og rad - sammen. For det er jo det det handler om. Det å ha noen å stå sammen med. Det å kjenne at jo, her hører jeg til - her er jeg velkommen. Her kan jeg være meg selv, sammen med noen som aksepterer meg sånn som jeg er, også med alle mine rariteter, lyter og mangler. 

Vi vet jo at juledagene er ekstra krevende sånn, for når alt fokuset dreier seg om familie, sammenkomster og fellesskap, er det tøft å ikke ha noen å stå sammen med. Jeg vil ikke løfte pekefinger i dag, for det er ikke det dette dreier seg om. Dårlig samvittighet er ingen god motivator. Men jeg vil gjerne løfte blikket og være litt ekstra obs på om det er noen jeg kan bry meg litt ekstra om nå i juledagene. Og jeg gjør det ikke bare for å støtte eller glede den andre - å stå i flokk og rad gir meg noe jeg trenger også. Det er fint å føle seg som en del av noe større. Vi trenger hverandre.

Dagens lille gave er en collage, og fine Pingu som sier som Marte Svennerud - "Itte no knussel, je tek dom alle sju.!" 

Vil du være med i trekningen av dagens luke, må du legge igjen noen ord enten her i bloggen, eller i innlegget på Facebook. 

Gode ord - 19. dag i advent 2017

ORD:

YDMYK

Jeg får lyst til å smile til deg, legge fingeren min mot leppene mine og hviske et stille "hyssssj" mens jeg griper hånda di, går sammen med deg til den fineste plassen jeg vet om ute i naturen og setter meg ned ved siden av deg og bare er. Ydmyk i møte med naturen - ydmyk i møte med deg, fine venn. "Ydmyk" - det milde, nydelige ordet som gjør at jeg får behov for å møte livet med et dempet sinn. Ikke dempet som i begrenset, men som i dempet for å kunne lytte enda bedre. For meg er det det ydmykhet handler om - lytting. Det å lytte varsomt til det den andre sier, til den den andre gjør og til det den andre føler. Er ikke det vakre greier, så vet ikke jeg. 

Ydmykhet handler for meg om å våge gi slipp, om å våge tro og ha tillit til både meg selv, andre og livet. Det handler om respekt, selvinnsikt og livserfaring. Om å vite at livet ikke bare handler om rak rygg og prestasjoner, men også om hvile og refleksjoner. 

Dagens gave er et fotoprint av et maleri jeg malte for en del år siden - som handler om å ta seg tid til å hvile, reflektere og lytte. Pingu hviler også i dag. 

For å være med i trekningen av dagens luke, må du legge igjen noen ord enten her i bloggen eller i innlegget på Facebook. 

Gode ord - 18. dag i advent 2017

ORD:

VENNSKAP & EMPATI

Nå sitter jeg her og undrer litt, for de foregående dagene har ordene danset ned på papiret av seg selv, men i dag går det skikkelig trått. Og det med så flotte ord som vennskap og empati. Det burde jo være de enkleste ord i verden å la seg inspirere av. Men jeg er ganske ordløs. Sånt blir jeg grublete av. Og faktisk litt urolig. Jeg ville så gjerne skrive en fengende tekst om viktigheten av vennskap og gleden over å ha gode venner. Jeg ville så gjerne skrive varmt om empati. Og det eneste ordet som dukker opp er ensomhet, og ensomhet er tunge greier. Det gir ikke go'stemning. Ikke er det veldig motiverende heller. Det er best å ikke snakke om ensomhet. Det er lettere å skrive noen setninger om hvor heldig jeg er som har venner og hvor glad jeg er for at empati er et ord som er viktig for både meg og mine venner... Men jo mindre jeg snakker om ensomheten, jo større vokser følelsen seg. Det er den makta skam har. Den sluker taushet som verdens beste næringsdrikk. Så i dag, før jeg sier noe om vennskap, må jeg aller først fortelle om ensomhet. Min ensomhet. Kun da kan jeg være troverdig i det jeg skriver om ordene vennskap og empati også. 

Jeg har ikke erfart den virkelig dype og drepende ensomheten. Den som forgifter selvbildet og følelsen av egenverdi. Den som kommer i kjølvannet av mobbing, utfrysing og et reelt fravær av nære mennesker. Min ensomhet er av den sporadiske sorten, for jeg er heldig og har flere venner og et godt nettverk. Likevel har jeg også dager hvor jeg kjenner på ensomhet. Jeg bare skjuler det. Gjemmer det bak forklaringer som at "... det var jo godt med litt alenetid." (for det er det både trendy og legitimt å ønske seg, sant?) og "... jeg ville ikke presse meg på midt oppi alt annet." (for herlighet, så travle og engasjerte folk er i dag.). Men ensomhet er ikke god alenetid. Ensomhet er lengsel, savn og usikkerhet.  Når jeg kjenner meg ensom, blir jeg liten. Da gjemmer jeg meg under et pledd i sofaen, med et nettbrett, en mobilskjerm eller ei bok og overbeviser intenst meg selv om at jeg ikke lar ensomhetsfølelsen berøre meg. Jeg trives jo så greit i eget selskap... Jeg ringer ikke en av vennene mine for å fortelle om ensomheten min. Jeg vil jo ikke tigge vennskap og oppmerksomhet! Det er flaut, det! Det er som å be noen om å få en klem eller be noen om å bli elsket. Det gjør jeg bare ikke - for skulle jeg våge meg på å rekke ut en hånd, risikerer jeg også å ikke bli møtt. Det er smertefullt. Og skamfullt. Da er det bedre å tie. Tie skamfullt og håpe på en bedre dag i morra. 

Og heldigvis våkner jeg ofte til en bedre dag, hvor motet er litt større og troen på at jeg er ok å være sammen med er større. Da gleder jeg meg over hyggelige lunsjavtaler, gode telefonsamtaler og fine rusleturer og kjenner meg som verdens heldigste venn. For jeg er heldig som har gode venner.

Jeg kjenner ofte at jeg er full av ubrukte vennskapsbobler! Jeg har både klemmer og omsorg i overflod. Jeg har så mye å gi. Jeg tror faktisk at det er denne overfloden som ofte fremmer ensomhetsfølelsen i meg. De dagene jeg sitter hjemme og føler meg ensom, er egentlig dager hvor jeg er så proppfull av ubrukte klemmer, omsorg og nærhet at det føles totalt frustrerende og meningsløst å ikke ha noen i nærheten å gi det til. Gir dette mening?

Ordene vennskap og empati er utrolig viktige for meg. Jeg får bare ikke tak i ordene i dag. Jeg tror jeg må bli en praktiker i stedet for - en som klemmer, lytter, føler med og bryr seg. Det gir mening.  Jeg må finne noen å klemme! Jeg må lage meg arenaer hvor jeg kan dele overskuddet mitt med noen som trenger det! Dette blir et av 2018-prosjektene mine og det gleder jeg meg til. 

...

Dagens gave er enkel, men den er laget med både lott og løye, omtanke og møye. Et vennskapsarmbånd hvor intensjonen var å lage et nydelig hjertemønster, men det ble bare tull. Så prøvde jeg meg på en gylden middelvei, som heller ikke ble særlig bra. Det som funket best, var å gjøre det helt enkelt, og kanskje er det det vennskap handler om? Om å ha tillit til at det enkle er mer enn bra nok, så lenge det er gjort med kjærlighet og god vilje? 

Hvis du vil være med i trekningen av dagens luke, må du legge igjen noen ord enten her i bloggen eller i innlegget på Facebook.

Gode ord - 17. dag i advent 2017

ORD:

OPPRIKTIGHET, ÆRLIGHET & ÅPENHET

Hadde du spurt meg for 15 år siden, hadde jeg fått fullstendig panikk. De tre ordene hadde skremt vettet av meg. Og hadde du hengt på ordet "tydelighet" også, hadde angsten vært komplett. For snille jenter lærer ikke å være ærlige og oppriktige, de står ikke tydelig frem og lukker mer inn enn å åpne opp. Snille jenter er mer opptatt av ro og forutsigbarhet, diplomati og varsomhet... De holder igjen, er myke i kantene og smiler uansett. Snille jenter syns ærlige og oppriktige mennesker er uforutsigbare, tydelige mennesker skremmende og åpenhet grenseoverskridende. 

I dag er det noen av de beste ordene jeg vet om. Takket være god terapi, mye egeninnsats og en dose "førti-og-endelig-trygg-nok-på-meg-selv-til-å-gi-litt-beng-i-andre"-dose, blir jeg ikke lenger vett-skremt i møte med andres oppriktighet, ærlighet, tydelighet og åpenhet. Men enda bedre: jeg blir ikke vettskremt i møte med mine egne meninger og følelser lenger. For det er der den største utfordringen har ligget. Å ikke være trygg på og erfaren med å gi uttrykk for hvem jeg er og hva jeg mene

r og står for, gjorde meg livredd for mennesker som ikke var redde for å stå opp og fram. De gjorde jo alt det jeg syns var dritskummelt! Diskutere, kverulere, argumentere, protestere... spooky... 

I dag vet jeg at det er mange måter å formidle oppriktighet, ærlighet og tydelighet på. Det MÅ ikke ropes. Det må ikke en gang sies. Det kan skrives også. Eller tegnes og males, synges... Å gi uttrykk for hvem jeg er og hva jeg mener og står for, det kan jeg gjøre på så mange måter - ja, jeg kan gjøre det på MIN måte. Jeg er ingen politiker, heller ingen selger, men jeg er en som liker å dele åpent. Der ligger min tydelighet, min oppriktighet og min ærlighet. 

Teksten på kortet, "Fake it 'till you make it!", kan brukes ironisk, men vet du - jeg syns det er bedre å se på det som en fantastisk læringsstrategi! For, herlighet - skal vi tøffe oss og prøve oss på noe vi egentlig ikke tør eller kan, må det jaggu være lov å feike litt! Skal vi plutselig proklamere våre meningers mot, må det være lov å øve litt foran speilet. 

Eller synge stille sanger. Sånn kan det også gjøres. 

(Og boka er en av mine favorittbøker, som jeg gjerne gir videre i dagens luke. Sammen med Pingu som ikke er redd for å være åpen om at livet av og til suger...)

Vil du bli med i trekningen om dagens kalendergave, må du legge igjen noen ord her i bloggen eller i innlegget på Facebook.

Gode ord - 16. dag i advent 2017

DAG 16:

TAKKNEMLIGHET & TUSEN TAKK

Jeg skulle ønske jeg kunne si med trygghet og rak rygg at jeg er et takknemlig menneske, men jeg har visst ennå et godt stykke å gå før jeg bruker mer tid på å være takknemlig enn utakknemlig. Joda, jeg er godt oppdratt og flink til å si takk i møte med andre menneskers hjelp og giverglede, og det gjør jeg av hele mitt hjerte, men hva med takknemlighet? For meg handler takknemlighet om en grunnholdning og en grunntone i møte med livet. Ja, kanskje faktisk aller mest i møte med de små gode tingene i livet. Bærer jeg med meg en grunnleggende takknemlighet i møte med livet mitt? Takknemlighet for at jeg bor trygt og godt, at jeg har mennesker rundt meg som er meg både nære og kjære, at jeg har det jeg trenger og mer til for å leve greit, takknemlighet for vennskap, kjærlighet, opplevelser, minner, muligheter...? Jo, jeg tror jeg kjenner på denne takknemligheten. Jeg er bare ikke så god på å ikke ta det for gitt, og på helt vanlige hverdager i et helt vanlig liv for et helt vanlig menneske er det skummelt hvor mye enklere det er å fokusere på alt jeg er misfornøyd med enn det jeg er takknemlig for. 

I stedet for å skrive fine ord om takknemlighet, er det mye mer givende å bruke skrivestunden nå til å løfte frem hverdagstakknemligheten, for DEN fortjener mye mer plass! 

I dag, på en helt vanlig og god adventslørdag, er jeg varmt takknemlig for:

- at jeg våkner varm og god under ei like varm og god dyne og at jeg kan dusje i varmt og rent vann før jeg tar på meg rene klær

- at jeg er frisk og sprek nok

- at jeg har mat i kjøleskapet

- at jeg får besøk av ei god venninne i dag og kan fylle resten av helgen med fine stunder

Er ikke dette grunner nok til å jodle og danse av pur takknemlighet, vet ikke jeg! Vil du være med? 

Så er det tid for å si TUSEN TAKK! Dagens gave er aller først et høyt og varmt TUSEN TAKK til alle dere som setter av dyrebar adventstid på å besøke adventskalenderen min. Det gjør meg så glad! Og så har jeg laget coveret til en "Takkebok" som vinneren kan bruke til å skrive inn ting å være takknemlig for. Pingu er full av takknemlighet også!

Vil du være med i trekningen av dagens gave, må du legge inn noen ord enten her i bloggen eller i innlegget på Facebook.

Gode ord - 15. dag i advent 2017

DAG 15:

HVERDAGSLYKKE, LATTER & HUMOR

Jeg elsker å le! Jeg humrer, jeg kniser, jeg fniser, jeg klukker, jeg gapskratter (og innimellom tar jeg en "Far Halvorsen"; ler ukontrollert intenst og helt uten lyd og etterhvert nesten helt uten pust!) - og alle variantene gir herlig påfyll (kanskje med unntak av den sistnevnte varianten som vel egentlig er mest utmattende og på grensa til livstruende!).

Hvis jeg ser tilbake på de dagene som jeg syns har vært småkjipe og tunge, er det dager som, nesten uten unntak, var uten latter. Jeg vet jo at hvis jeg vil, er det null problem å fylle livet med småkjipe og tunge tanker, opplevelser og situasjoner og la dem få tåkelegge dagene. Glede og hverdagslykke handler mye om valg. Jeg kan velge å ta på meg hverdagsbrillene mine og bare fokusere på de grå hverdagene - eller jeg kan bestemme meg for at dagen blir mye bedre med litt glitter og stas og spørre om å få låne et par av brillene til Finn Schøll! Jeg tror på glitterbriller. De gjør noe med oss. De løfter den høytravende og svært sjeldne LYKKE-følelsen ned til den boblende og frodige hverdagslykken. 

Jeg søker til mennesker som får meg til å le - og mennesker som gjør meg trygg nok til å hente frem humoren. Jeg tror på humor og latter som lykkepille. Vi slipper ikke unna de tunge og krevende følelsene i livet, men det er som i "sorgen og gleden" - de går hånd i hånd, om vi bare våger og tillater oss selv å se det.

I dag vil jeg gi bort en kopp jeg har dekorert selv - og ja, det følger definitivt en heftig dose latter og godmodig sjølironi også, for her leker en fin amatør! Men hver strek er fyllt med ønsker om hverdagslykke og håp om at koppen skal kunne gi både latter og lykke. Koppen er dessverre ikke ferdig ennå, men blir lagt ut i bloggen her så fort den er klar. Her er en forsmak... Hihi, neida! Eller, jeg håper ikke det... :P

Dagens Pingu er full av hverdagslykke, latter & humor - og er i tillegg et skikkelig sjarmtroll! 

For å være med i trekningen i dagens luke, må du legge igjen noen ord enten her i bloggen eller i innlegget på Facebook.

Gode ord - 14. dag i advent 2017

DAG 14:

HELDIG & TILLIT

Det er kanskje rart å sette nettopp disse to ordene sammen? Det ene handler om flaks, det andre om tro... Eller er de ikke så forskjellige som det skulle se ut som? 

"Jeg er en heldig person."

"Jeg har tillit til at det vil gå bra." 

Begge variantene gir løfter om at vi har godt i vente, sant? Den første overlater mye til skjebnen, men det gjør den andre også, gjør den ikke? Likevel gjør ordet tillit noe med meg. Jeg liker å kunne ta med elementet med tro. Det gir meg en mer aktiv rolle. Jeg må velge tillit. Og velger jeg tillit, velger jeg troen på det gode. Det gir meg større trygghet å basere hverdagene mitt på tillit, så kan jeg heller krydre livet med litt hell og lykke innimellom - som en overraskende bonus. 

Da jeg var syk og under behandling, var jeg så heldig å få 2 sånne nydelige armbånd som du kan se på bildet. Hjertearmbåndet er laget av Anni Pedersen, ei venninne av mamma Gudrun, og det er laget til inntekt for Kreftforeningen. Hvert hjerte symboliserer noe eget. Jeg syns armbåndet passer så fint som gave i dagens luke, for for meg symboliserer det nettopp de to ordene. Kreftdiagnoser og andre alvorlige sykdommer utfordrer veldig både det med hell og uhell og det med tillit. Veldig mange sykdommer handler jo om å ha uflaks, og er det ikke da fantastisk at det faktisk er mulig å både være så drituheldig som det bare går an (ved å få møkkakreftskiten i kroppen, mener jeg...) og samtidig våge ha tillit til at det kan gå bra? 

Jeg velger tillit - og håper på flaks nok til at jeg kan være så heldig at det vil gå meg bra. 

Det er enda enklere med Pinguegget - der kan du trygt ha tillit til at det ligger en søt Pingu inni, og jommen tror jeg den flakser litt også! 

Hvis du vil være med i trekningen av dagens luke, må du legge igjen noen ord enten her i bloggen eller i innlegget på Facebook. 

Gode ord - 13. dag i advent 2017

ORD:

MANGFOLD, DANS & BARN

Tre forskjellige ord - og allikevel syns jeg de henger så fint sammen. Egentlig er det, når jeg tenker meg om, sjelden ordet "mangfold" knyttes til jula. Jula er for de faste, uniforme og tradisjonelle tankene. Den handler om kjernefamilien som skal ha det så fint sammen, om juletreet som skal pyntes med lys og kuler, om maten som skal være sånn den alltid har vært. Og alt det som ikke passer inn i det vante, det snakker vi ikke om. Vi snakker ikke mye om alle utfordringene som er knyttet til de de fleste familier nå hvor mine, dine, x'er og y'er er vel så vanlig som mor-far-barn. Vi roper ikke høyt om at vi i år rett og slett ikke har råd til å kjøpe store julegaver eller bugnende matbord. Vi tier stille hvis vi egentlig aller helst vil gjemme oss langt under dyna i stedet for å gå på julebord med jobben. Og innerst inne vet vi at jula og juledagene er like mangfoldige som resten av dagene i året. Noen sitter alene, andre har fullt hus, noen danser og ler, andre nyter en god bok, noen spiser pinnekjøtt og ribbe, andre Grandiosa. Noen har sjølplukka grantre fra skogen, andre har en bukett tulipaner... Det er fint og viktig med tradisjoner - og greit å minne seg selv på at tradisjoner er noe vi lager selv, ut i fra det som kjennes fint og riktig ut for oss. Det ER rom for mangfold i juledagene. Vi må bare minne oss selv om det. 

Som i dag, på Luciadagen, hvor - tradisjon tro - søte snupper med langt lyst hår er de store vinnerne og resten av barneflokken kommer i andre, tredje og syvende rekke. Da er det fint at det finnes et Pingutog også, hvor de helt uten hår får skinne! 

Dagens gave håper jeg kan varme godt - og være et symbol på mangfold. Her burde det være noe for enhver smak. Kanskje er det ok å prøvesmake noe du ikke har prøvd før også, og ikke bare følge vaner og tradisjoner? Det kan krydre dagen, vet du.

For å være med i trekningen av dagens luke, må du legge igjen noen ord her i bloggen eller i innlegget på Facebook. 

Gode ord - 12. dag i advent 2017

DAG 12:

NUET & NÆRVÆR

I dag er det 12 dager til julaften.

Det er 4 dager til årets julekonsert.

Det er 10 timer igjen til butikkene stenger.

Det er 8 dager til julebordet - og 9 dager til dagenderpå...

Det er 10 dager til familien kommer på besøk.

Det er jammen ikke lenge til 2018 heller.

Desember er den mest intense ikke-her-og-nå-måneden av alle. Alt dreier seg om det som skal skje der framme, om noen timer, om noen dager, om noen uker. Her og nå har vi ikke tid til å tenke på. 

Eller? Akkurat nå - NÅ leser du disse ordene mine om at du leser ordene mine akkurat nå. Og så, etter å ha lest de neste setningene, ber jeg deg om å gjøre følgende: Lukk øynene, trekk pusten rolig inn og ut noen ganger. Stryk gjerne over den ene hånda di med rolige bevegelser. Det er HER du er akkurat nå. Kjenn at det er mer enn nok. Akkurat nå. Pust og hvile og øyeblikket. (Og resten av teksten her forsvinner ikke selv om du velger å bli sittende en stund med øynene igjen og puste... Det går helt fint.) Så, lukk øynene, kjære du. 

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Nuet & nærvær. 

Du fant det, du - helt gratis, helt tilgjengelig, helt enkelt. 

Jeg håper du kan ta med deg denne opplevelsen videre inn i adventstiden, som jo egentlig handler om å vente. Ikke om å springe, gjøre og få unna. 

I dag gir jeg bort en vakker bok om nettopp nuet og nærvær, sammen med strikke-Pingu som vet å nyte øyeblikket.

Og vil du være med i trekningen om dagens luke, må du legge igjen noen ord enten her i bloggen, eller i innlegget på Facebook. 

Gode ord - 11. dag i advent 2017

ORD:

BÆREKRAFT & FRISKLUFT

Dagens ord kommer som en frisk og freidig vind inn mellom alle de andre varme omsorgsordene. På en eller annen måte utfordrer de meg kanskje enda mer enn omsorg, venner, kjærlighet og skaperglede. Kanskje fordi de begge handler om noe som er større og utenfor oss selv? Og noe som ikke bare forplikter, men som får og gir store konsekvenser. Bærekraft og friskluft - jeg syns de passer så bra sammen, med fellesnevneren natur. Det handler om balansen mellom å gi og ta, om å forvalte, om å yte og nyte, ta vare på og bruke. Det handler om å løfte blikket og utvide perspektivet. For, herlighet - se hvor fantastisk naturen er! Så ufattelig variert og mangfoldig, så vakker, så upolert, så sart, så brutal, så full av gaver og samtidig så utfordrende. 

Jeg har blitt en friskluftsentusiast (ok, i alle fall når jeg har beseiret dørstokken...!) og frisk luft har blitt min aller beste medisin. Det gjør noe med både kropp og psyke å gå ute i variert terreng, puste, oppdage fuglesang og ukjente sopparter, se på farger, kjenne vind, regn eller sol pirre huden i ansiktet... Jeg glemmer meg og mitt og får øynene opp for verden og alt det som lever sitt eget liv rundt meg. Det er bra med perspektiv! Det er bra å føle seg litt liten i møte med naturens mange undere. Det er bra å kjenne på at lille meg faktisk er en del av en stor verden. Full av respekt og ydmykhet.

Dagens gave er selvfølgelig en blomst - et vakkert bilde på både bærekraft og friskluft. Og Pingu elsker blomster! I alle varianter! Ja til mangfold!

Vil du være med i trekningen om dagens luke, må du legge igjen noen ord her i bloggen eller i innlegget på Facebook. Og etter at du har gjort det, anbefaler jeg en tur ut i frisk luft :)

Gode ord - 10. dag i advent 2017

ORD:

NESTEKJÆRLIGHET, RETTFERDIGHET & MEDMENNESKE

Overflod! Ja, det burde vært sendt ut flomvarsel om all overfloden vi lever i her i Norge. Overflod av penger, overflod av materiell, overflod av aktiviteter, overflod av valgmulighet... Vi er så ufattelig heldige som bor akkurat her - vi er så ufattelig rike på så ufattelig mye. Det er "ueherdi!", som tantebarnet mitt Knut sa så indignert i et møte med livets urettferdighet for noen år siden, riktignok på et litt annet plan enn det jeg snakker om... (Hans ueherdihet handlet nok mer om å måtte legge seg en time før storesøster og sånt, noe som i og for seg er uforståelig nok for en som er naturlig opptatt av rettferdighet. Likt skal være likt, sant?) 

Men likt er ikke likt. Og vi er heldige. Det første er det dessverre skikkelig mye jobb med å endre på (men heldigvis, så er verden full av mennesker som jobber iherdig med å skape mer balanse - tusen takk til hver eneste en av dem/dere!). Det siste er det heldigvis så mye enklere å gjøre noe med! Det er jo bare å gi. Gi av overfloden vår for å berøre våre medmennesker med godhet. Og det er jo så mange ting vi kan gi: penger, selvfølgelig, men også tid, omsorg, mat, klær, kjærlighet... Tenk om vi kunne rystet verden med en skikkelig giveraksjon som engasjerte så mange at flomvarslene fylte nyhetene de neste ukene! Og da snakker vi ikke syndeflod, men giverflod - hvor nestekjærligheten flommer over alle bredder. 

Det er lov å drømme stort - og fint å også se viktigheten av de små ting. I dag drømmer jeg om givergledeflodbølger mens jeg klikker meg inn på Røde Kors sin side og berører 3 små medmennesker med et varsomt strøk godhet. Jeg kan ikke redde hele verden, men jeg kan gi litt til disse 3. Og jeg kan gi mamma min tid og oppmerksomhet mens vi kjører hjemover fra Vestlandet, jeg kan gi kjæresten min en varm dose kjærlighet når jeg kommer hjem, og jeg kan gi dere en haug med gode tanker og takk for at dere gir meg så mye fint tilbake her i adventskalenderen. Let it flow, venner, let it flow.

For å være med i trekningen av dagens luke, som er denne søte Pinguen + en overraskelse, må du legge igjen noen ord enten her eller i innlegget på Facebook.