Elg i vinterland

Elg i vinterland
Fotografert under kontrollerte forhold på Elgtun ved Byglandsfjord
Foto: Anne-Lise Stangenes

Siden dette bildet ble tatt, har oksen Orvar og hans "make", Olga, tatt avgårde innover i de sørlandske skoger. Det er bare å håpe at denne milde vinteren farer godt med dem, og at de klarer seg greit der ute... 

Elgtun

Julehilsen 2016

Separated

Foto: Anne-Lise Stangenes

Skulpturer av is i Kaldvellelva

Foto: Anne-Lise Stangenes

I dag var jeg sammen med en super gjeng fra BioFoto Sørlandet ved Kaldvellelva her i Lillesand. I takt med at temperaturen igjen har steget den siste uka, var det kun et ørlite håp om is i elva. Lykken var derfor ekstra stor da vi oppdaget noe is her og der . . .

Småfugler i hagen

Stillitsen var tydelig nysgjerrig der den satt på toppen av fuglematerstativet. 
Foto: Anne-Lise Stangenes

Det er både fint å vite at en hjelper fuglene
med mat, og en stor glede å se dem - rett
utenfor huset i hagen.
Foto: Anne-Lise Stangenes

Denne helga kom vinterens første snøfall på Sørlandet. Småfuglene var tydelig på søken etter mat, og gjennom vinteren vil de alltid finne mange godsaker her i hagen. Stativet ble kjøpt på Plantasjen for en tid tilbake. Like ved står ei stor gran, og her er flere busker og trær som de kan gjemme seg i - rett ved siden av. En behøver ikke dra langt avsted for å kunne glede seg over fjærkledde venner...



Dersom du ønsker å lage fuglemat selv, kan du få tips på denne siden. 

Laksetrapp i blåtimen

Olympus E-M1, f/3.1, 2,5 sek, ISO-200, ND8 (gråfilter)
Foto: Anne-Lise Stangenes

Høst i Helsinkis gater

Foto: A-LS

Fem deilige og friske høstdager i Finlands hovedstad, Helsinki. Tiden går fort. En by full av muligheter både hva design, shopping, mat, og opplevelser angår. Hvert hjørne byr på nye eventyr, for hva finnes rundt neste sving? Fantastisk arkitektur, vakre kirker, trikkeskinner og bylarm. God mat, god kaffe, og ikke minst - mye natur i selve byen. Hovedstaden er full av grønne områder, og selv vernet natur er å finne innenfor bygrensen. På denne, min første reise til Finland, var jeg så heldig å få oppleve høst i Helsinkis gater... 

Alle foto: Anne-Lise Stangenes

"60 Chicks - Wild Pics" i Finland

Fra "60 Chicks - Wild Pics" - et samarbeide mellom BioFoto Finland, Sverige og Norge, med 60 kvinnelige utstillere.
Foto: A-LS

Haltia ligger ca. 45 min. fra
Helsinki. En liten togreise
og en kjapp biltur unna.
Foto: A-LS

Om jeg kunne klart å formidle utstillingen "60 Chicks - Wild Pics" slik den virkelig er, så ville jeg selvfølgelig gjort det. Det klarer jeg dessverre ikke! 

Jeg så utstillingen da den var på Norsk NaturFotoFestival på Ski i mars i år (min omtale), og jeg så fotografier og leste omtaler fra da den ble vist i Sverige i februar. Jeg har også sett bilder av utstillingen slik den nå er på Haltia - Finlands naturcentrum. Derfor trodde jeg at jeg visste hva jeg gikk til. Så feil jeg tok! 

Gjennom noen skarve mobilbilder, som absolutt ikke yter utstillingen rettferdighet, vil jeg forsøke å formidle noen av mine inntrykk... 

Omtalen av utstillingen på Haltias egen webside HER

Kaldvellelva øst i Lillesand

Elva som både kalles Stigselva, Stikselva, Kaldvella og Grimelva, er en del av Stigselvvassdraget. Den går fra Østre Grimevann med utløp til Kaldvellfjorden ved riksvei 420 (tidl. E-18) øst i Lillesand. Tidligere var det et eget, lite samfunn her - med både tresliperi, papirfabrikk, og butikk/landhandel. Vassdraget var også preget av tømmerfløting. Papirfabrikken brant ned, tømmerfløtinga stanset opp, og tresliperiet ble nedlagt. I dag er området populært som turområde med flotte, tilrettelagte stier; også for barnevogntrillere og rullestolbrukere.

Foto: Anne-Lise Stangenes

Speiling ved demningen
Foto: Anne-Lise Stangenes

I strålende solskinn var det deilig å vandre oppover langs vestre bredd av Kaldvellelva. Jeg startet like før den nedbrente papirfabrikken - ved fossen der, og vandret videre oppover langs bredden. Selve elva preges av flere fossefall, roligere, mer utvidede områder, og strie elvefar. Med både kamera, termos og niste i sekken, kom jeg ikke veldig langt... Ingen overraskelse overhodet. I lange stunder av gangen satt jeg bare der, lot naturlydene omfavne meg og bare var... 

Det beste i livet er gratis! 

Tekst/foto: Anne-Lise Stangenes

Fotomuseet / Ljósmyndasafn i Reykjavik

Ljósmyndasafn ligger i øverste etasje downtown i Reykjavik. 
Foto: Anne-Lise Stangenes

Når jeg er på Island, forsøker jeg alltid å få tid til å gå innom flere av de ulike galleriene, museene og de mange nisjebutikkene med ulik kunst. Fotomuseet i Reykjavik er som oftest alltid inspirerende, og ofte fortelles historier gjennom fotoutstillingene; så også denne gang. 

Jeg kan selvfølgelig ikke avfotografere andres arbeid, og derfor forsøker jeg å skape min egen vri på det jeg opplever når jeg er der.


Alle foto: Anne-Lise Stangenes

Vannløperne

Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes

De 8 artene av vannløpere i Norge lever på overflatehinnen - oftest på svært stille vann. De er rovdyr, men også åtselsetere. Å studere vannløperens ofte svært raske bevegelser på vannflaten, er veldig fascinerende. Det er som den iler bortover med fienden i hælene... Som jeger er den veldig effektiv. Med de noe kortere forbeina står den på lur, griper byttet, og sakte men sikkert suger den kroppsvæsken ut av dyret. En langsom, og kanskje pinefull død... 




Hvis du lurer på hvordan vannløperne holder seg flytende, og klarer å bevege seg på vannflaten, kan du få en mulig forklaring gjennom Illustrert Vitenskap HER.

   

Brun øyenstikker (Aeshna grandis)

Aeshna grandis (hunn) med tydelige, gule tegninger på siden
Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes

Jeg var så heldig å stifte bekjentskap med en brun øyenstikker (hunn) en halvtimes tid. Den satt og hvilte nær toppen av en blomstrende brennesle, med bjørnebærbusker tett ved. Om den hadde vært "i farta", ville det vært mye mer utfordrende å få akkurat disse bildene...

For å kvadruppelsjekke om arten jeg mente dette var, var den riktige, brukte jeg Google til søk på bilder i tillegg til artsobservasjoner/artsdatabanken. Utfra det jeg kan se er det ingen tvil om at aeshna grandis eller brun øyenstikker er riktig, så nå er artsdatabanken en rapport rikere. 

Tekst/Foto: Anne-Lise Stangenes

Intrikat vingemønster
Foto: Anne-Lise Stangenes

Flue

Med ca. 3000 arter i Norge i 81 familier, skal jeg absolutt ikke begi meg utpå noen artsbestemmelse av denne flua, som jeg kom over på ei eng her om dagen... (Om fluer på Wikipedia)

Foto: Anne-Lise Stangenes

Æsops fabel
"Høyvogna skranglet bortover veien, og støvet fra hjulene og hestehovene stod som ei svær sky etter den. Oppå lasset satt ei lita flue. "Se, alt det støvet jeg lager", jublet hun".

4 minutter - 12 bilder

Visste du at en engelsk hagesnegle kalt "Archie" har Guinness rekorden som raskeste snegle ever? Den kravlet hele 33 cm på 2 min. og 9 sek. Rekorden er fra 1998.

01. kl. 15.22
Foto: Anne-Lise Stangenes

Det er jo ellers en kjent sak at snegler ikke er av den raskeste sorten. I tillegg "bærer den tungt". Den kan trekke 10 ganger sin egen vekt når den kravler loddrett oppover, og 50 ganger sin egen vekt når den kravler vannrett. Nettopp derfor fikk jeg den ideen å følge med på hva ei enkelt snegle fikk gjort gjennom ca. 4 minutter - foreviga gjennom 12 bilder...

Fascinerende...



Foto: Anne-Lise Stangenes

Den svartelista lupinen

Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes

Lupinen ble, så langt jeg har funnet ut, innført til Norge som sandbinder ifm. utbygging av jernbanen - i første omgang sørover fra Stavanger. Disse var jærlupinen (Lupinus perennis) og sandlupinen (Lupinus nootkatensis). I tillegg finnes hagelupinen (Lupinus polyphyllus) og ytterligere flere arter her i landet. På verdensbasis finnes omlag 200 arter av den. Pga. at den binder nitrogen til jorda, er den også en jordforbedrer. 

Lupinen finnes i mange farger, bl.a. blå, lilla, rosa, hvit og rød. 

Foto: Anne-Lise Stangenes

Siden innførselen har lupinen spredd seg ukontrollert. Den fortrenger med enkelhet andre arter, og ble derfor svartelista allerede i 2007. I 2012 ble den oppført på svartelista som SE = Svært høy risiko. Dvs. at lupinen har en negativ økologisk påvirkning ved fortrengning av stedegne arter med høyt invasjonspotensiale. 


KLIKK HER for flere fotografier

Hvit nøkkerose

Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes

Hvit nøkkerose, også kalt vannlilje, er myteomspunnet. Som landets største blomst; inntil 20 cm i diameter, kan den ses i næringsrike innsjøer, dammer, tjern, elver og kanaler med forholdsvis stille vann fra sør til langt nord. I eldre tider mente man at vettene gjemte seg under de hovformede bladene som hviler på vannflaten, og at man kunne høre strengespill fra "nøkkerosevann" i stille nattetimer... Barn ble advart mot å plukke nøkkerosene fordi selveste nøkken kunne dukke opp og dra dem ned i dypet av tjernet... Kanskje det var noe av inspirasjonskilden til Theodor Kittelsens "Nøkken" fra 1904... 

Klikk for flere bilder

Zzum - Zzum

Enkle og viktige Zzummende gleder...

Foto: Anne-Lise Stangenes

Flere bilder, klikk innenfor

Bare ei tege...

Foto: Anne-Lise Stangenes

Bærtegen (Dolycoris baccarum) er den vanligste tegen i Norge sør for Nordland. Kalles også "stinktege" og "bærfis". Blir ca. 11-12 mm lang, ganske flat og beveger seg sent. 

Blomsterflua

Foto: Anne-Lise Stangenes

Blomsterfluer (Syrphidae) er ganske enkle å fotografere; de kalles ikke for svevefluer uten grunn. I full fart flyr den med målet i sikte. Stanser opp, svever litt, flyr litt nærmere, stanser opp og svever igjen, flyr bort til målet, stanser opp, og lander dersom den finner det den søker... 

I Norge er det registrert ca. 318 arter av blomsterflua. (mer info)

Ung bløtvinge eller en kortvinge?

Foto: Anne-Lise Stangenes

Foto: Anne-Lise Stangenes

Jeg fant denne oransjerøde krabaten vandrende omkring på ei blåklokke, og blåklokka er ikke stor, så det sier noe om størrelsen på insektet. 

Insektet kan ligne en rødgul bløtvinge; også kalt prestebille - hvis dekkvinger ennå ikke er helt fremvokst (Info)

men sikker var jeg ikke... 

Derfor spurte jeg en god venn som svarte: "mulig en kortvinge i familien Megarthrus eller Omalium", og ja, det kan Bjørn Vidar absolutt ha rett i. Det kan ligne! 

Tusen takk, Mr. Olsson! (info M og O)

Foto: Anne-Lise Stangenes