Jentungen har fingerstrikket i vilden sky og hadde store planer om at dette skulle bli minst ett sitteunderlag av typen ”skillingsbolle” eller ”kanelsnurr”. Kjært barn (eventuelt god bollebakst) har mange navn.
Uansett var Mor engstelig for selve tovingen. Ville dette bli en enorm floke av tovet ull, eller kunne det bli slanger som deretter syes sammen i en egnet snurr? Eller burde jeg ha sydd (slurvete) sammen og deretter tovet?
Gode råd gikk i begge retninger men til slutt satset jeg hardt på erfaringene
herfra, slengte hele herligheten i vaskemaskinen, lukket øya og krysset strikkepinnene.
4-5 meter ferdig fingerstrikk av hver farge, blir til noe mindre tovede pølser. Hurra! Dette funka fjell! Tovede pølser klar til sammensying (sikkert en tålmodighetsprøve). Problemet nå er at det blir i minste laget til å være sitteunderlag. En halv liter Farris med på bildet for å illustrere størrelsen.
Enten blir dette et sitteunderlag for (spesielt) små romper, eller så må man trå til verket og fingerstrikke noen meter til… Jeg mener bestemt at vi må ha mer,
og da kan jeg vente med å sy sammen men Jentungen mener bestemt at dette er nok. Sammensyingen er uansett utsatt...