Jeg har gått i månedsvis og tenkt og grublet på spisestuen. Har savnet en mer lun følelse i den kroken hvor vi spiser middag nesten hver eneste dag, men gav det opp litt da jeg syntes alt koster mer enn jeg er villig til å investere med to små som søler og griser over alt:-) Det hvite bordet fra Ikea tåler virkelig alt så hvorfor bytte det ut? Et stort gulvteppe kunne myket opp veldig, men har du små barn kan du jo se for deg avocado og spaghetti og tomatsaus i skjønn forening skviset ned i stoffet..
Etter en koselig jentekveld tidligere denne vinteren dukket det selvfølgelig opp en glimrende idé fra hun som jeg vet alltid bare har det klart for seg. Det andre ikke skjønner bæret av.
Nina vet alltid råd og foreslo helt kontant; mal en kontrastvegg. That´s it! Ikke var det dyrt og ikke var det en umulighet. Gjort på en kveld med "litt" ekstra ånd over meg. Vet du hva jeg ble mest glad for av alt?
Min kjære digget det. Han var helt åpenbart fornøyd og faktisk lettere imponert over hva denne energiløse bunten hadde prestert. Altså, han har sjelden noen verdens ting å melde om nyheter i vårt (mitt) interiør så dette var virkelig storartet. Nina, du er en engel av de sjeldne.
Slik så det ut før;
Jeg er personlig veldig glad i hvitt og det rene preget, men det blir i overkant av og til. Uten at jeg klarte å sette fingeren på hva, føltes det bare ikke lunt og koselig å sette seg ned å spise her. Jeg fant ikke helt ut av den kroken. Teppe når barna blir store hadde vært en god løsning kanskje..
Fin kveld til deg! Det er allerede mer vårlig preg over puter og småting her, men det får vises en annen gang.