For veldig mange år siden var jeg på teater og så på Ronja Røverdatter. Husker fortsatt at Ronja satt foten fast i et hull i snøen, og at når man så det fra "småingenes" perspektiv kom det en kjempefot gjennom taket. I helgen kunne jeg (endelig) ta med meg min egen snuppe og se forestillingen igjen :)
 |
| Foto: Erik Berg (Nationaltheateret) |
Kort oppsummert om forestillingen:
- Det var ikke for skummelt for 5-åringen (som jeg fryktet at det kunne bli). Det skumleste med Ronja Røverdatter - nemlig vettene - er abstrakte (men man hører de dog!), og det gjør det mye mindre skummelt enn filmen.
- Kjempeflinke skuespillere!
- Et lite stykke etter pausen var det litt langtekkelig. Men det er det jo forsåvidt i filmen også.
- Det var en veldig god idé å se filmen i forkant, sånn at historien allerede var kjent (filmen får du lånt gratis på biblioteket)
- Stykket har anbefalt aldersgrense fra 7 år og oppover - men det går fint for nesten-5-åringer som ikke har altfor mye mark i rompa også. Historien om vennskap, vanskelige foreldre og litt magi treffer midt i hjerterota!
- Det er virkelig noe eget å gå på teaterstykke på Nationaltheateret - det er noe magisk over det stedet...
 |
| Foto: Erik Berg (Pressebilder fra Nationaltheateret) |
Synes det å gå på teater før jul er en virkelig fin tradisjon, og heldigvis pleier det å være fine, barnevennlige teaterstykker i denne perioden. Er det ikke sånne små avbrekk som er det viktigste i adventstiden, sånn egentlig?
