Det har vært stille på bloggen i sommer. Et og annet glimt fra hverdagen har dukket opp. Det er et ganske så realistisk bilde av virkeligheten. Mange lange uker hvor vi har hatt muligheten til mye god "sosetid". Men nå kjenner jeg at det kribler i kroppen, og nye ideer popper opp i hode.
I løpet av sommeren har mannen og søsknene hans delt alt som sto i deres barndomshjem. Svigermor har giftet seg og flyttet fra gården. Det er utrolig hvor mye ting et helt hus rommer! Blant annet mange fine skatter, og noen av dem har flyttet hjem til oss. Som dette skapet og den stor brune bollen, den gamle vekta og speilet.
Noen av møblene står og venter på noen strøk med malekosten, men dette skapet får, iallfall inntil videre, forbli i sin opprinnelige drakt. Liker "looken" veldig godt.
Så til slutt litt info ang diktet jeg skrev i forrige innlegg. Jeg har fått informasjon fra flere hold om at forfatteren heter Tove Houck. Hun har gitt ut flere diktsamlinger, blant annet ei som heter " I den ordløse time". I den boka står blant annet dette diktet. Jeg leste dette i min tale til lillesøster da hun giftet seg i helgen, men da fant jeg det på nettet. Men det viste seg at jeg faktisk har denne boka. Jeg glemte også å skrive de siste linjene på diktet i forrige innlegg... Det kommer her :
Vær trygge i Fadervårets styrke
og kjærlighetens varme
strør stjerner
av overbærenhet
over alt
dere ikke får til
(Tove Houck)
KLEM Carina